Psykt bra samtale

Gjesten i denne episoden er Norges mest kjente rettspsykiater Randi Rosenquist, psykiateren som har uttalt seg i mange av landets mest kjente kriminalsaker. I tillegg har hun uttalt seg i forbindelse med saker hun ikke selv har vært sakkyndig.
 
De dårligste psykisk syke i blant oss er gruppen som berører og engasjerer Randi mest, hvordan kan de som styrer, hvordan kan vi som samfunn svikte denne gruppen mennesker så kraftig som vi gjør?
Er tvang alltid feil? Nei sier Randi, ikke alltid. Tvang kan absolutt brukes feil, noe som vil gi dårlige og smertefulle opplevelser og erfaringer for de berørte. Tvang skal brukes minst mulig, når det brukes må det alltid være med pasientens beste i tankene. Målet må likevel alltid være å få til så mye frivillig behandling som mulig, fordi det gir de beste resultatene - mest mulig frivillig behandling skjer ved å bygge relasjoner og tillit mellom pasienter og behandlere. 
Jeg kan skrive så mye, men det er mye bedre å høre damen snakke - så kast deg rundt, hør på denne episoden og du vil la deg rive med av begeistring for damen.
 
Ps.
Vi hadde selskap i kafeen vi gjorde opptak, av ei voksen dame tre-fire meter bortenfor. Damen fulgte våkent med i samtalen, og da hun gikk noen minutter før vi var ferdig skjedde det sidelengs forbi oss - mens hun viste sitt bredeste smil og ga to tomler opp. 

Denne samtalen har fått ligge å godgjøre seg en tid fra opptak til den nå kommer ut, ikke for annen grunn enn at man har hørt gjennom den flere ganger, tenkt og grunnet på innholdet i samtalen før utgivelse.
 
Denne episodens tema er et vanskelig tema, fordi den berører oss på et nivå som er passert meninger, liketil passert sterke meninger.
Samtalen handler om et tema som stikker så dypt i den enkelte av oss at vi snakker om tro. Det handler om grunnleggende ting for oss mennesker - om eksistens, hvem er vi, hvorfor er vi, hva er vi osv.
Vi er i samtalen inne på ting som handler om traumer, om trigging, om omsorg og forståelse, om mangel på både omsorg og forståelse. Vi er inne på hva kan man leve med og hva er vanskelig å leve med.
Konverteringsterapi er noe vi er i ferd med å gå bort fra i landet vårt, i alle fall offentlig - fordi det fortsatt blir gjort forbønn for mennesker der hensikten er å bli en annen enn den man er. Vi er i samtalen også inne på aksept, på tilgivelse og på håpets plass - et viktig element å ha med seg.
Underveis i samtalen blir det tydelig for oss begge hvor vanskelig dette temaet faktisk er, fordi man også internt i den skeive befolkningen er delt i hvordan man opplever og hvordan man ser på og forstår ting.
Jeg har etter hvert blitt en godt voksen person, jeg har en iboende styrke, stahet og vilje. For min del er det ikke vanskelig å være meg, i alle fall ikke nå lenger.
Men,
Hva med de unge som er i ferd med å finne ut av seg selv i dag?
Jeg føler veldig med de unge som skal stå i holdninger, meninger, fravær av forståelse og respekt for hvem man er. Spesielt i det samfunnet vi har i dag, der det stadig endrer seg i en mer lukket og konservativ retning. Jeg er bekymret for unge mennesker som befinner seg i en sårbar fase i livet, for så også å måtte forholde seg til et samfunn der man brytes ned mer enn bygges opp.
 
Å komme ut som skeiv er ikke alltid enkelt i Norge, landet vi bor i og er så glad i.
Å komme ut som skeiv i et kristent miljø gjør det absolutt ikke noe enklere å komme ut, tvert i mot - om det ikke var vanskelig fra før blir det enda vanskeligere.
 
i 1976 ble Åpen kirkegruppe til, et fellesskap for kristne skeive fra alle typer menigheter. Stedet hadde til hensikt å være et trygt samlingssted for skeive kristne. I 2019 ble Åpen kirkegruppe en del av organisasjonen Skeivt kristent nettverk (SKN), en organisasjon som samler medlemmer fra ulike kirkesamfunn.
SKN jobber for synliggjøring av skeive kristne, men deltar også i samfunnsdebatten og offentlige markeringer for å sette lys på skeives rettigheter og eksistens.
SKN arrangerer Gudstjenester, men også diverse samlinger for å gi kunnskap og styrke, for fellesskap og for å forbedre livskvaliteten til skeive kristne.
 
I denne episoden får du høre Hanne Marie som er styreleder for SKN. Hanne har en tydelig, direkte og modig stemme for skeive kristne.
Helt fra vi avsluttet denne samtalen har jeg kjent på at jeg kunne tenke meg å snakke mer med denne damen, nysgjerrigheten og behovet for fortsette å drøfte og reflektere høyt sammen med henne er absolutt noe jeg kjenner på...
 

"Vi blir mer styrt av følelsene våre, hvis vi ikke vet hva vi føler"
Smak litt på det sitatet og kjenn etter, er det like dypt for deg som det er for meg?
 
Du så henne på debatten for kort tid siden -
Sitatet kommer fra episodens gjest, Silje Schevig, som er psykolog med spesialisering innenfor emosjonell terapi.
Å være nysgjerrig på de vi har rundt oss- hvorfor man tenker, sier og gjør som man gjør?
Å være nysgjerrig på seg selv - hvorfor jeg tenker, sier og gjør som jeg gjør?
Det å snakke om følelsenes betydning for vår psykiske helse var en naturlig greie i samtalen, men det er mer...
 
Silje gjør sin egen podkast, Snakk med Silje, der hun gjør samtaler med gjester om et langt bredere spekter av tema enn psykisk helse - også personer som av større grupperinger ikke ønskes at skal ha taletid.
Hva med demokratiet og hva med den enkeltes rett til å bli hørt, dersom vi skal tillate kun gruppeanerkjente meninger å snakke for almennheten?
 
Silje oppfordrer oss til ikke å falle inn under gruppetenkning og derav også dit at vi mener, aksepterer og handler etter hva de store gruppene gjør mer enn hva vi faktisk gjør selv.
Vær bevisst egen integritet er oppfordringen fra Silje, hva mener du selv om alt det forskjellige vi skal ha en mening om?
 
 

Valgerd har i en eller annen form vært folkevalgt lenger enn jeg med mine nå 50 år har levd, hun har årevis på stortinget og har to statsrådposter bak seg. Valgerd har også fått utmerkelsen kommandør av st. Olavs orden, en utmerkelse som tildeles personer for utmerket tjeneste av fedrelandet og menneskehet..
 
Politiske kamper har det vært, reaksjoner som følge av politikk har det blitt, likevel - Valgerd har operert åpen og ærlig i sin framtreden, direkte og tydelig for ikke å snakke om uredd - hun står med dette som et forbilde for mange både i og utenfor politikken.
Vi som husker Valgerd tilbake i tid husker henne som en av de konservative Krf`erne, samtidig som hun var liberal nok til å få kjørt seg i media på bakgrunn av at hun kunne nyte et glass vin i ny og ne.
Vi mennesker er i konstant bevegelse, også når det kommer til hvordan vi oppfatter og ser på ting - dette gjelder også for Valgerd. For ei tid tilbake kunne man spore regnbueflagget under profilbildet hennes på facebook og det ble naturlig å spørre - hva har skjedd her?
Vandring og forflytning innenfor tema homofili har for Valgerd kommet med tiden, sammen med erkjennelsen av å ta feil og den store verdien som ligger i tilgivelse.
En spennende samtale både før, under og etter opptak dette - En av vår tids store rikspolitikere vil jeg påstå, uavhengig av om man har stemt det samme som henne eller noe helt annet - ikke gå glipp av å høre henne snakke.

Tema for denne episoden er psykisk helse og seksualitet, samtalen har i tillegg bydd på flere undertema som er umulig å komme fra om man først skal snakke om psykisk helse og seksualitet. Skam, religion, legning - skam knyttet til religion og legning...
Hvorfor er det så vanskelig for oss både å kjenne på, i mange tilfeller erkjenne og godta - for ikke å glemme å snakke om egen seksualitet - noe vi alle er født med?
 
Sexolog og pressesjef i nytelse.no, Maria Ebbestad, er denne episodens gjest. Mest kjent fra sin egen podkast, Klimaks - en podkast om sex og samliv. Maria er hjertelig opptatt av psykisk helse og seksualitet sammen, du som hører på denne episoden får bli med når Maria tar oss inn i en verden der det på ingen måte er flaut å snakke om seksualitet - og det snakkes om hvor viktig kjennskap til og aksept av egen seksualitet er for vår psykiske helse.
 
 

Vi trenger å styrke vår psykiske beredskap ble tema for årets verdensdag for psykisk helse, og ble tema for den scene-samtalen som denne episoden er opptak av.
 
Gjestene i svene-samtalen;
Tidligere ordfører i Moss, Hanne Tollerud, sammen med de to influenserne Kent Sørensen og Hans Kristian Jørgensen - kjent som sikkerhetsproffen og Biker.kost fra sosiale medier.
Myndighetene har brukt ganske mye tid de siste par årene på å snakke om beredskap, beredskapslager osv. Vi som innbyggere oppfordres til å sørge for et personlig lager med nødvendig utstyr hjemme dersom det skulle inntreffe en situasjon som krever at vi er rustet for å være uten viktig infrastruktur - uten strøm, tilgang på butikker, kjøretøy osv. Vi oppfordres til å ha utstyr for å kunne klare oss ei uke på det utstyret vi sørger for hjemme.
Biker.kost åpner samtalen med å si noe om at det som bekymrer han er dersom kommunikasjonsveiene våre faller bort, at vi mister muligheten til å ringe hverandre, til å bruke kortene våre, til å sende meldinger / mail.
Allerede her kjente jeg på at årets tema er kjempeviktig at man fokuserer på, for hva kan skje med psyken vår dersom vi plutselig skulle befinne oss i en slik situasjon?
 
Aktuelle ting som kom opp i samtalen var behovet for psykisk førstehjelp i skoler og på arbeid, ansvar ved bruk av sosiale medier, vi må ikke bare bry oss med - vi må også bry oss mer om hverandre. Vi har ikke bare to ører og én munn, vi har også to øyne - altså kan vi også se litt mer rundt oss.
Til sist -
Vi har mange som er gode på å se rundt seg, se mennesker - oppfordringen til noen av disse er å la seg selv bli sett, for det er nemlig ikke alltid den som ser andre er like god på å la seg selv bli sett.
 

"Vi har ingenting å skamme oss over, det er ikke vår feil at vi er syke"
 
Å leve med en sjelden diagnose, å leve med en kronisk sykdom som setter sitt preg på liv og tilværelse - det er noe for seg det...
 
Tenk deg at du er etterforsker i politiet, du har vært med og løst store saker. Etter hvert har du startet i ny stilling på operasjonssentralen der du er med og administrerer telefoner og innkommende forespørsler og behov fra publikum, en jobb som krever absolutt fullt fokus og energi - og du liker det!
Så brått blir du syk, alvorlig syk-
Du blir så syk at det angriper både kropp, psyke og det eksistensielle - du begynner å se hvordan du skal avslutte på en anstendig måte for deg og familien din.
Jobben, en stor del av identiteten din, fordamper for deg. Du blir liggende i smerte og ubehag gjennom måneder uten at noen vet hvorfor. Familien din går varsomt rundt deg, med tilpasninger fra dag til dag, time til time og minutt til minutt.
 
Marianne sin historie har vært å lese tidligere, men den har ikke vært fortalt på denne måten tidligere - som en samtale i en podkast.
 

Bli med når psykt bra samtale tar turen ut blant utstillere og gjester på Moss pride.
Festivaldagen, dagen der markering og feiring av mangfold er fokus.
I denne episoden får du høre;
Festivalsjefen fortelle om hvor viktig fellesskapet rundt pride er for (spesielt unge) frivillige, da det er den eneste arenaen man har å møtes på som skeive i Moss.
Tidligere ordfører i Moss, Hanne Tollerud, Humanetisk forbund, Skolehelsetjenesten i Moss, En regnbuefamilie på festivalbesøk og Utdanningsforbundet.
 
Dagens beste sitat er hentet fra regnbuefamilien -
"Det er viktig å vise at vi er skamløst glade i hverandre"
Jeg elsker det utsagnet!!
 

I denne episoden har jeg måtte jobbe med meg selv -
Før opptak, gjennom opptak og jammen sant også etter opptak...
 
Man må kunne si at Kristian med sine 47 år er en ung mann, han er også en gammel venn. I denne psykt bra samtalen  byr Kristian på seg selv, selv om jeg tidvis kan se at det er vondt for han - som det er for meg, der jeg tørker unna tåre etter tåre til jeg etter hvert gir opp og tenker griner du så griner du.
For snart tre år siden, i en alder av 44 år, ble Kristian enkemann med to små gutter. Livet har tatt en annen vending enn han hadde tenkt seg - men han står i det og han står han av.
Gå ikke glipp av denne sterke beretningen, først om det å være en av de yngste legene vi har hatt i dette landet - så om veien fra det å  skulle få barn til brått å sitte alene med to små barn og en jobb med å ta seg til et sted der sorgen blir noe du kan leve med mer enn at den kveiler seg om en.

Vivi stilte sporty opp for å dele tanker og følelser rundt det å miste en man har nær seg til selvmord.
Samtalen er sår, den er skjør, den er tidvis noe smertefull for oss begge tror jeg. Samtidig er samtalen også både modig, sterk og håpefull.
 
Hvordan er det å sitte igjen etter at en man er glad i har tatt sitt eget liv?
Hva kjenner man på?
Hvordan kommer man seg videre?
Kan livet bli godt etterpå?