Psykt bra samtale

Eva B. Ragde er kriminaltekniker, du vet de som labber rundt i heldekkende dresser i forbindelse med kriminelle handlinger eller store / alvorlige ulykker.
 
Kriminalteknikeren jobber faktabasert og leter etter fakta som kan gi svar på en rekke hvorfor og hva i forbindelse med alt fra ulykker til terror.
Ettersom krim-teknikeren jobber med de faktiske forhold og ofte sitter med svar, får de en del henvendelser fra publikum - fra pårørende. Når man skal jobbe med mennesker, spesielt mennesker i krise, trenger man en viss kjennskap til mennesket. For krim-teknikeren handler det om å balansere informasjon som gis til pårørende i sin krise, hva trenger man og hva blir for mye?
Møter med pårørende etter Utøya lærte Eva litt om nettopp dette, mennesker er forskjellig og trenger forskjellig informasjon - noen trenger rammene, andre trenger detaljer...
 
I samtalen med Eva får du også bli med hjem til henne og søsteren Anne B. Ragde da de vokste opp.
Eva var tidlig i arbeidslivet -
Hun samlet flasker sammen med søsteren sin fra hun gikk i barnehage, et viktig og nødvendig bidrag for familieøkonomien. Hun hadde sin første betalte jobb i butikk som 12 åring, til kr. 7,50 i timen, hun hadde samtidig også vaskejobb - disse jobbene ivaretok hun når hun ikke var på skolen eller gjorde lekser.
Mamma hadde høy IQ, men ikke så høy EQ. Det var med det ikke spesielt mye å hente på den mentale omsorgen, på trøst, høytlesing osv.
 
Likevel -
Se på livet ditt slik det har vært som en erfaring, ikke grav deg ned i det.
Eva er på ingen måte, og har aldri vært, i noe offerrolle. Å vokse opp i en tilværelse som var tung, som var krevende - Vi sto i det, vi hadde hevet hode.
Når man opplever noe vondt, når man går gjennom noe vondt eller vanskelig - stå i det er rådet fra Eva.
Å stå i noe betyr ikke at man skal bli i det, kom deg videre - men stå i det på vei gjennom.
 
En kort, men intensiv samtale med Eva dette -
Samtalen må rett og slett bare oppleves, å høre Eva snakke gir deg langt mer enn hva jeg kan dra ut av elementer i skriftform.
 
Behov for noen å snakke med?
Mental helse hjelpetelefon 116 123
mentalhelse.no for å chatte med noen.
 
 

Helene Askar har gått fra å bli presentert som kona til, søstera til eller mamma til, til å finne seg selv og bli trygg i hvem hun selv er - som Helene.
Når folk nå blir kjent med Helene blir de nå kjent med henne, alt det hun er og har fått til - som ikke er rent lite.
 
Helene har en del bagasje med seg, og er åpen om denne og hvordan det har påvirket henne.
Traumer, angst, opp og ned, innleggelser i psykiatrisk institusjon av en art som får henne til å si at hun i en periode i livet sitt mer eller mindre bodde i institusjon.
Opplevd seksuelt overgrep som seksåring, mistet en bror i sykdom som syv åring og opplevde nytt overgrep som åtteåring. Opplevelser som både har påført Helene en type anfall, og som etter hvert fikk henne til å starte med selvskading - det opplevdes lettere å håndtere fysiske smerter enn de psykiske.
 
Helene er i dag bevisst på hvem hun omgås, hun foretrekker folk med en viss passion og driv, mennesker som løfter og bidrar med positiv energi. Det er ikke på noen måte snakk om å skulle innta noen offerrolle. I den grad noe ikke kjennes bra ut, still deg spørsmålet hvorfor er det slik nå, hva ligger til grunn for at du skal ha det slik?? Gjør noe med det.
 
Helene har mistet to brødre og pappa. Døden har med disse dødsfallene gått fra å bli veldig skremmende, til å bli naturlig og fredelig - hør hvordan Helene har tatt døden tilbake mot slutten av denne samtalen.
 
Selv om Helene er ufør, er hun bevisst på at hun fortsatt klarer noe - og det gjør hun.
Podkaster, ja du leste riktig - hun opererer med flere podkaster, både alene og sammen med ei god venninne.
For kort tid siden begynte hun i tillegg å ta på seg oppdrag på kirkegården, med pynting og oppfølging av gravsteder - en meningsfull oppgave.
 
Her og nå kan du høre denne nære og hjertelige samtalen med ei sterk og varm jente fra Moss, 6 barnsmoren Helene Askar - få den med deg!!
 
Lik og del posten, hjelp til med å spre de psykt bra samtalene også til andre -
Følg psykt bra samtale på spotify og insta
 
Behov for noen å snakke med?
Mental helse hjelpetelefon 116 123
Chat: mentalhelse.no
 
 

Episodens gjest, Hans-Marius Hoff Mittet, er kjent for oss for sin solide framstilling som skuespiller, både i TV og på scene.
I tillegg har han en stemme som er kjent både gjennom sang og ved at han har gitt liv til skikkelser på film - eksempelvis den store sterke Gaston i filmen Skjønnheten og udyret.
 
Hans-Marius har imidlertid byttet ut det å være skuespiller primært, med noe helt annet. Han gjør fortsatt noe både som skuespiller og artist, men til daglig er han nå begravelsesagent i begravelsesbyrået Fonus.
 
I denne episoden får du høre en samtale som handler om møter med mennesker i sorg, mennesker som har mistet en de er glad i.
Samtalen er innom forskjellige aspekter både ved død og ved sorg- før i tiden og nå, nord og sør i landet, by og bygd.
 
Hvordan beveget vi oss for eksempel fra en tradisjon med syning og gravøl der man feiret livet til den avdøde, til i dag generelt å ha lite med døden å gjøre?
Døden har blitt noe vi skyver framfor oss, noe vi ikke ønsker å forholde oss til, helst vil vi la noen andre forholde seg til død i vårt sted - i alle fall til vi når et punkt i livet der vi MÅ forholde oss til døden selv, enten ved at noen nær oss skal dø eller vi er på et stadium der vi selv skal møte døden.
Det man ofte ser både som begravelsesagent, og som sykepleier for den del - er at uavhengig av tro og religion så er det slik at personer med et avklart forhold til død, tilsynelatende har en lettere sorgprosess en de som ikke har et avklart forhold til død.
 
Død er ikke et farlig tema, tvert i mot er død en helt naturlig del av livene våre. Det er faktisk slik at like sikkert som at vi som er i denne verden er født inn i den, er sikkerheten om at vi som er i denne verden en gang skal dø fra den samme verdenen.
Med visshet om døden som en naturlig del av livet, følger det også en visshet om at død er noe av det vanskeligste for oss mennesker da det handler om tap, sorg og generelt sterke emosjoner.
 
Oppgaven til en begravelsesagent, har du noen gang tenkt på hva det er?
Praktiske ting i tilknytning til død og begravelser, papirarbeid som skal sendes hit og dit. Planlegging og forberedelse til begravelser, organisering og samarbeid med prest eller sermoniholder.
Møter med etterlatte, samtaler og trøst. Tilrettelegging så individuelt tilpasset som mulig å få til.
Begravelsesagenten er på mange måter det ansiktet etterlatte og sørgende husker fra begravelsen, fordi man ser disse i sammenheng med sermonien og dens gjennomføring.
 
Vi må ta døden tilbake -
Handler om å framsnakke døden, gjøre den til en naturlig del av livene våre igjen.
Handler om å tåle å stå i ubehag.
Handler om å tilrettelegge for en god avslutning.
Handler om å leve fra begynnelse til slutt.
 
Ved å ta døden tilbake tror jeg vi blir mer tolerante sier Hans-Marius, og jeg tror han har rett.
Hvert møte vi har med våre nære ville kanskje telle mer, gi litt mer verdi, om vi var mer bevisst på døden? Jeg tror Hans-Marius har rett også i dette utsagnet.
 
Jeg tror rett og slett at det å ta døden tilbake ville la oss våge å åpne opp mer, gjøre oss sårbare - som igjen er noe som gjør oss sterke.
 
Avslutter med denne sterke oppfordringen, til oss som enkeltpersoner og til oss som samfunn -
La oss ta døden tilbake
 
 

Forskningen til Rita og alle de tanker hun har rundt brukermedvirkning, i sammenheng med måten du gjør samtaler på rundt psykisk helse - er noe som ville vært veldig spennende å høre på, hilsen en som hører på podkasten din.
Omtrent slik var en melding jeg fikk fra Mats, en hyggelig kar jeg kjenner fra tiden som frikjøpt hovedtillitsvalgt i Tromsø.
 
Rita Sørly, professor ved Universitetet i Tromsø, Norges artigste universitet - har du hørt om henne?
Jeg vil si, og mener helt oppriktig-
ALLE som jobber med brukermedvirkning, det vil si alle som jobber med pasienter, pårørende, mottakere av tjenester - skulle vært pålagt å høre på denne episoden!!
 
Brukermedvirkning er mye større enn bare en terapeutisk retning.
Jeg er ikke opptatt av, jeg brenner for brukermedvirkning, sier Rita ganske tidlig i denne samtalen. Hun forteller hvordan hun ser på brukermedvirkning som et verb - Fordi det handler om møter, om grunnholdninger, om inkludering, om hvordan vi forholder oss til hverandre, om felles kunnskap og deling av kunnskap - og ikke minst om evaluering.
 
Når Rita og co driver forskning er ikke brukere informanter eller deler av en kontrollgruppe - og der stopper det. Neida, i forskningen til Rita og co er brukere en del av gjengen som bedriver forskning - hør samtalen og hør Rita fortelle om måten man jobber sammen på.
Samarbeid byr på gode læringsprosesser uansett tema. Det er komplekst og det er ikke noe som er fort og enkelt gjort, det krever at man er åpen, at man kan legge bort ekspertrollen sin - men det innbyr til og gir reelt samarbeid, reelle møter og felles resultater.
Alle oss vil minst én gang i livet være i behov for brukermedvirkning, og sannsynligvis ganske mange flere ganger enn denne ene.
 
Hva så med de gangene det blir skikkelig vanskelig, de gangene situasjonen er mørk og kan hende også kritisk - er det alltid slik at man skal tenke brukermedvirkning, eller må man noen ganger tenke at det ikke går?
Tvang og bruk av tvang, mer konkret går det ikke an å være - hva med disse tilfellene?
 
Å invitere til medvirkning og gode samtaler handler om å ha med bruker / pasient i behandling og beslutninger, men det betyr ikke at bruker / pasient alltid har rett. Noen ganger må man gjøre beslutninger som for pasient / bruker oppleves vanskelige, som ikke er gode der og da - dette handler om tilfeller der man anses å være en fare enten for seg selv eller andre.
Rita har snakket om evaluering som en viktig del av brukermedvirkningen, det har vært en greie som har fulgt med gjennom samtalen. Det er derfor ikke noe overraskelse at evaluering blir trukket fram i forbindelse med utøvd tvang.
 
Det komplekse ved utøvd tvang, er når opplevelse av krenkelse vedvarer hos den som er utsatt for tvang.
Hvordan var denne opplevelsen, for pasienten/ brukeren?
Hvordan var denne opplevelsen for hjelpere som utøvde tvangen?
Ble tvangen utført mest mulig skånsom?
Er det noe som kunne vært annerledes?
 
Helt til sist -
Rita gjør sin forskning i den delen av landet der den samiske kulturen og tradisjonen står sterkest. Hun og forskningsteamet har innhentet mye av sine data blant den samiske befolkningen, men er det noen spesielle hensyn å ta med tanke på samene og brukermedvirkning?
Ja, Rita er klokkeklar - her er det ting vi bare MÅ ha med oss.
 
Samene har vært utsatt for overgrep, for krenkelser man vanskelig kan forestille seg eller på noen måte sette seg inn i.
Fornorskningen, som våre landsmenn generelt kjenner kun rammene av, var noe som strakk seg over hele tre århundrer og som påførte samene smerte og traumer av en art som har bredd seg gjennom generasjoner.
Det er umulig å møte den samiske befolkningen i behandling og levering av tjenester uten at man har med seg dette inn i møtet.
Fordi?
Fordi det handler om en krenkelse som har gått fra generasjon til generasjon og påført det samiske folket tap og smerte som har passert og fortsatt passerer fra generasjon til generasjon, en slags nedarvet smerte.
Det er også en selvfølge sier Rita, at alle publikasjoner som måtte komme og som på en eller annen måte inkluderer den samiske befolkningen - skal trykkes opp på samisk. Hun viser så til en publikasjon som fant sted dagen etter vår samtale, på nordsamisk som er det største samiske skriftspråket.
 
Bildet som presenterer denne episoden er fra kontoret til Rita. Bildet er fra feltarbeid der man har vært til stede på slakteplassen til samene, og viser et barn som sitter og leker blant slakterester.
For noen kan bildet helt sikkert framstå krenkende, men dersom man legger denne opplevelsen til side og forsøker å se bildet med andre øyne, se det i lys av hva som foregikk da bildet ble tatt, vil man kan hende kunne se lengre.
Mat/ næring, klær/ varme, tradisjon og kultur - En gammel og reell måte å leve på.
Dette bildet handler om så mye mer enn akkurat det man ser med det blå øye.
 
Oppfordring fra meg er å dele, og videre-dele, denne episoden slik at flest mulig som jobber med pasienter / brukere kan få høre - og lære av - Rita, her var det nemlig mye å ta til seg for alt av helsepersonell, personell i sosiale tjenester, saksbehandlere osv. Liketil for oss som er vanlige familiefolk, brukermedvirkning starter faktisk her!!
 
Behov for noen å snakke med?
Mental helse hjelpetelefon: 116 123
Mentalhelse.no for chattetjeneste
 

Gjesten i denne episoden, Vida-Lill, ble kjent for folk da hun som den første i Norge slapp kula i finalen på Paradise hotel.
Etter dette har hun fått ikke bare jobb i radio, men selve drømmejobben. Hva skjer så, når drømmejobben bare glir ut av hendene på deg - som en konsekvens av det som i fagorganisasjoner og arbeidsliv kalles for lufting av midlertidig ansatte?
Vida-Lill snakker åpent om å gå i kjelleren, og om kjellerens mange rom. Vi får være med inn i et av de mørke rommene, rommet Vida-Lill oppdaget da drømmejobben glapp for henne.
Vi får også være med inn i et annet mørkt rom i kjelleren, nemlig rommet med fødselsdepresjon. Hvordan er det for en blivende mamma, å gå fra å glede seg til livet med en baby og alt som hører med - til at det ikke bare blir annerledes enn man hadde tenkt, det blir faktisk ikke godt - det blir nesten en kamp for tilværelsen?
Fordi vi mennesker er utrustet med følelser er regulering av følelser er noe vi alle gjør, bevisst eller ubevisst. Det betyr likevel ikke at alle har samme måten å regulere følelser på.
I denne episoden får vi høre hvordan Vida-Lill har regulert følelsene sine, før hun ble mamma og etter at hun ble mamma - metoden for å regulere følelser ble hos Vida-Lill byttet ut etter at hun ble mamma, et nytt verktøy kom til og har blitt en viktig del av tilværelsen til Vida-Lill; naturen.
Altså, dere -
Vida-Lill er åpen og byr på seg selv, akkurat slik vi kjenner henne fra radio. Likevel byr byr hun på sider vi ikke hører så mye om, verken fra henne eller andre.
Fødselsdepresjon, personlig mørke, hvordan påvirkes de nærmeste rundt, regulering av følelser... osv.
Hvorfor gjør hun dette, hvorfor deler hun, hvorfor gir hun oss innpass i denne delen av livet sitt?
Fordi dette er viktige ting å snakke om, fordi at dersom man kan bidra til at bare én person kan få det bedre - så er det verdt det.
 
"Om du starter dagen med å gjøre et godt valg, så fortsetter du å ta gode valg utover dagen".
Kan være både ett og flere kloke hoder som har sagt det samme tidligere, hva vet vel jeg om det.
Uansett; Vida-Lill brukte disse ordene i samtalen vår og jeg skal erkjenne at det ble noe for meg å ta til meg, ta med meg videre.
 
På tampen av samtalen kom Vida-Lill med et par oppfordringer til oss - sett deg godt til rette, lytt, lik og del episoden på sosiale medier - jeg er nemlig sikker på at det sitter noen der ute som vil ha godt av å høre den.
 
Behov for noen å snakke med?
Mental helse hjelpetelefon: 116 123
mentalhelse.no for å chatte med noen.

Dagfinn Høybråten, tidligere helseminister, om du ikke har hørt mannen snakke før skal du absolutt vurdere å ta deg tid til å høre på denne episoden.
Røykelovens far blir han kalt, med de erfaringer vi har gjort oss av betydningen røykeloven har for folkehelsen er det ikke noe skjellsord med akkurat den betegnelsen. Hvert år har vi 1500 færre tilfeller av lungekreft her til lands, noe man ser som en direkte sammenheng med innstramming i røykeloven - det er noe for oss alle å tenke på, og noe som brer om seg med stor takknemlighet for de endringer som ble gjort i røykeloven tilbake på 2000 tallet.
Folkehelse, psykisk helse og det å være et helt menneske, er noe Dagfinn er opptatt av. Mennesket består av mer enn kropp, det er derfor viktig både å se hele mennesket og å tenke helhetlig i møte med mennesket.
Vi er alle helseministre uttalte Dagfinn da han ble helseminister i Norge. Vi er alle helseministre, fordi vi alle har ansvar for vår egen helse og vårt eget liv.
 
Røykeloven, viktige innstramminger som får store konsekvenser for folkehelsen, livskvalitet og ikke minst antall tilfeller lungekreft årlig.
Å stå i stormen, å ha det som trengs når det river i rundt oss.
Etikk, som handler om den enkeltes integritet.
Folkehelseutvalget, der helhetlig tenkning rundt mennesket er fokus, hvordan ivareta hele mennesket best mulig.
Som du ser har vi vært innom en rekke områder.
Det som er interessant - og kjekt om du spør meg - er at selv om begrepet beredskap ikke annet enn nevnes i denne episoden, bærer samtalen faktisk så stort preg av beredskap at man må kunne si at beredskap, egenberedskap, er en rød tråd i samtalen - noe som passer bra for totalberedskapsåret 2026.
 
Dagfinn trekker fram menneskesynet som kilde til både utfordring og inspirasjon, han avslutter også samtalen med å minne oss på noe vi jevnt over er alt for dårlig på å fortelle oss selv;
Jeg har noe i meg som er viktig for andre.
Veien går videre. Når vi opplever at vi er ved veis ende er vi ikke det, det er håp.
 
 
 

Tips:
Denne episoden er én av to episoder med noe støy. Minst støy ved å lytte rett fra mobil.
Gjesten i denne episoden er Anne-Britt Harsem, forfatteren som har skrevet til sammen fem bøker fra to av Norges mest kjente overgrepssaker, Alvdalsaken og Tysfjordsaken- i tillegg til en rekke andre bøker om sensitive og dagsaktuelle tema.
Samtalen finner sted på Egon, Byporten i Oslo og bærer preg av en ganske full resteurant - det beklager jeg, og lover at jeg skal finne et roligere tilholdssted for samtaler som finner sted i storbyen.
Likevel, vi har en sterk samtale som i hovedsak dreier seg om overgrep og omsorgssvikt, du tenker kanskje seksuelle overgrep - og ja, en stor del av samtalen handler om dette grusomme temaet.
Vi må likevel ikke glemme at overgrep er langt mer enn seksuelle - I forbindelse med Tysfjordsaken som tema, dreier en del av praten seg om fornorskningen av vårt lands urfolk som pågikk i en periode så lang som rundt tre århundrer, og hvor lite man lærer om dette i skolen.
En samtale som denne, der man snakker om alvorlige forbrytelser rettet mot barn, kan man nesten kjenne at energien suges ut av en. Denne typen samtaler er alltid de tyngste å ta, men absolutt noen av de viktigste - nettopp fordi de handler om de mest hjelpeløse i blant oss og vår plikt til å beskytte og forsvare, til å snakke deres sak.
 
Har du behov for noen å snakke med?
Ring Mental helses hjelpetelefon på 116 123
Eller gå inn på sidetmedord.no
 
 
 
 

Det kan med stor sannsynlighet være at du har både sett og hørt denne karen før, har du det ikke vil jeg si det er på tide at du gir deg selv sjansen til å høre han.
Torstein Lerhol, en kar i liten innpakning der han ligger på sitt EL-farkost, en elektriske seng eller liggestol kan hende - jeg er faktisk ikke sikker på hva man kaller farkosten. Det er faktisk ikke så viktig, det som er interessant her er hva mannen formidler - og det er mye.
 
Torstein er født med en sjelden nevromuskulær sykdom som forkortes til SMA, Spinal muskel atrofi. Sykdommen skulle tatt knekken på Torstein innen han var to år ble det formidlet til foreldrene hans, i dag er Torstein på nippet til å runde 40 år - han er en kar som jobber mer enn de fleste jeg kjenner, han har definitivt mest selvtillit av alle jeg har snakket med både i psykt bra samtale og til vanlig.
Torstein er lektor av utdanning - han jobber fulltid 100% og betydelig mer i et assistansefirma. Torstein har sittet i kommunestyret og fylkestinget, og han holder foredrag. Sammen med venner driver han i tillegg en humorkanal på sosiale medier under navnet handi crap crew.
 
Psykisk helse er ikke noe Torstein har vært spesielt opptatt av, men det er absolutt noe han har blitt klar over etter hvert og noe han i dag framstår både bevisst på og opptatt av.
Bakgrunnen for et manglende fokus på psykisk helse viser seg å være fordommer, noe vi alle har som mennesker. Det beste vi kan gjøre er å erkjenne fordommene våre, det er kun da vi får gjort noe med de sier Torstein.
 
Noe av det Torstein er mest opptatt av og vil at vi skal sitte igjen med etter samtalen med han er at vi alle er en ressurs, uansett hvem vi er og hvordan vi er. Samfunnet må se på alle mennesker som en ressurs, og så må man finne ut av hva som skal til for å utløse denne ressursen.
Flott sagt?
 
Det er mye jeg kunne si deg om Torstein, men jeg vil at du selv skal høre han selv snakke.
 
 

Tips;
Denne episoden er én av to episoder med noe støy. Minst støy ved å lytte direkte fra mobil.
 
@Kassolini - Else Kåss Furuseth er godt kjent for de fleste av oss. Else er mest kjent for sin morsomme stemme, etter hvert er hun også kjent for sitt engasjement rundt ensomhet, selvmord og psykisk helse generelt.
 
Denne samtalen, som finner sted i hjertet av Oslo om vi skal høre på Else, er ingen unntak. Engasjementet rundt psykisk helse, spesielt selvmord, er stort og varmt - om enn litt ufrivillig kastet inn i det som hun sier.
 
"Jeg angrer litt på at jeg har sagt ja til å møte deg"
Hvorfor lurer jeg på...
"Fordi dette er vanskelig å snakke om" er Else sitt svar på det...
Når det blir klart at det ikke er meg hun angrer på å møte, men praten vi skal gjøre - blir det litt bedre for min egen del, det må jeg si...
 
Tenk deg det du -
Dama som ingen kan målbinde, dama som er kjent for å snakke rett fra levra - angret på at hun sa ja til denne samtalen, fordi det er vanskelig og vondt å snakke om.
Det er nettopp det som er greien, med de aller fleste av oss -
Psykisk helse er vanskelig og vondt å snakke om, og jo mer spesifikt og konkret vi går inn i ting - jo vanskeligere og vondere blir det ofte.
 
Jeg har ikke hørt Else slik i en samtale tidligere, aldri noen gang - og jeg har hørt denne damen noen ganger.
Mørk humor har for meg vært, og er, en livsviktig ting - tydeligvis også for Else ut fra hva hun formidler.
Likevel -
Denne samtalen byr på lite latter og mer tention om man kan si det, masse emosjoner som ligger i luften og er til å ta og føle på.
 
Se forbi den støyen som befinner seg i bakgrunnen, det er mennesker som lever - Noe vi kan sette pris på alle og enhver, da det er langt mer glede med de som lever enn med de som ikke er blant oss lenger.
 
Har du behov for noen å snakke med?
 
Ring Mental helses hjelpetelefon - 116 123
Eller chatt - gå inn på sidetmedord.no
Du kan også ta kontakt med organisasjonen leve, en organisasjon for etterlatte ved selvmord - leve.no
 
 
 

Vi mennesker er kompliserte, det er riktig så fascinerende å se hvordan hode, kropp og ånd henger sammen i en enhet. Det er skikkelig gripende å se hvordan vi mennesker påvirkes av traumer, og det veldig forskjellig.
I denne episoden snakker jeg med traumepsykologen, Marion Zoe Ørseng, jeg møter henne hjemme i hulen hennes i Larvik - det lille annekset hun har kontor og møter pasientene sine.
Underveis i samtalen plukker jeg med meg noen utsagn her og der -
Det er viktig å skille på det å ha opplevd et traume og det å være traumatisert, noe for oss alle å tenke over.
Noen livshendelser kan framstå som et traume for personen som opplever de, likeledes kan noen traumer oppleves som overkommelig og ikke noe å bruke nevneverdig tid på for en annen.
Vi er forskjellig, opplever ting forskjellig og har forskjellig behov - også i relasjon til det vi definerer som traumer.
Man skiller på type 1 og type 2 traumer.
Type 1 traumer omhandler et traume som oppstår uten gjentakelse, men som har en alvorlighetsgrad og emosjonell påkjenning som kan sette traumatiske spor i en. Eksempel på type 1 traume kan være bilulykker, naturkatastrofer som ras, terrorangrep osv.
Type 2 traumer handler om de traumene som er gjentakende, og dermed skaper en vedvarende / kronisk stressreaksjon hos oss. Ikke alltid, men ofte, er type 2 traumer relasjonstraumer. Eksempler på traumer kan være mobbing, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, krig, å leve med konstant fare for vulkansk utbrudd eller steinras.
 
Det er en gang slik at det krever ganske mye både å hjelpe traumatiserte personer, spesielt personer med type 2 traumer. Det krever også ganske mye av en traumatisert person både å oppsøke hjelp, ta i mot hjelp og faktisk også å gjøre det som trengs av en selv for å oppnå bedring.
 
Synes du det høres spennende ut?
Sett deg godt til rette, sett på episoden og hør denne spennende samtalen!!